Publisert i Heilt vanlige daga

Huff eg vil ikke bli syk igjen…

heilt søppelform i dag, så blir nok en hjemmedag på meg. Kan også være bare mangel av søvn som gjør det…Phillip e myyye våken om natt for tida, trur nok de øran plage han stakkarn…men det e ikke nåkka vi får gjort me det, vi vente på å høre fra øre-nese-hals så vi får time der… Det kan også være jekslan som e på god vei ut…men uansett så e han oppe store deler av natta…det tar på når eg e aleina om det om natta for tida…Jan jobbe natta no så da blir det bare meg som står opp me han…Det e kaaldt ut! -17,8…brrr.da e det greitt å fyre i peisen før eg kryp under dyna på sofaen..me en kopp varm te før eg slumre..må bare ringe jobben…huff ikke gøy å være syk..

Publisert i Heilt vanlige daga

Å kor eg savne sommern….

Savne å bare kunne gå rett ut uten å bruke en halvtime på å kle på meg og ungan. Å ha lette klær på, kunne virre rundt ihagen. Spise bær og epla rett fra trærne i hagen… Mhmmm savne definitivt sommern… Blir deilig me en tur til Thailand, så man får tint opp kroppen litt, å når vi kommer hjem regne eg me at våren bare bynne sånn me en gang!! ;D

Publisert i Heilt vanlige daga

Gamle bilda av oppussinga og utvidinga av barnerom..

Da Phillip va født, og han skulle bynne å sove på eget rom, trengte vi litt større rom til guttan, så vi tok en del av stua og gjorde om til Remi sitt rom. Mens vi dreiv på å reiv veggen mellom det rommet han hadde til det rommet han skulle få så fant vi mange merkelige lag me tapet! 😀

Fjerne panelet (som eg akkurat hadde malt da vi ombestemte oss)

Les mer «Gamle bilda av oppussinga og utvidinga av barnerom..»

Publisert i Heilt vanlige daga

En tur på lekeplassen i Hamar Park

På søndag va det kjempe vær, så vi tok ungan, ski akebrett med oss på lekeplassen i Hamar Park…fin ake bakke der. Remi sto litt på ski i bakken, men det va litt store humper oghopp så han lot skian ligge og akte i stedet.. Phillip satte uredd utfor bakken fra toppen, en småredd mamma derimot stoppa han nede i bakken…så han ikke skulle suse ned i tennisbana eller nåkka..Så fant han ut at han heller ville leke på Piratbåten mens pappa og Remi forsatte akinga…akte en gang eg og, men sto nok meir i bunnen av bakken og knipsa… 😀

Phillip og Jan i full fart ned bakken...

Les mer «En tur på lekeplassen i Hamar Park»

Publisert i Heilt vanlige daga

Piken med svovelstikkene..

En fortelling av H.C. Andersen

Det var gresselig kaldt. Det snødde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? Det var noen riktig svære tøfler, så store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner for forbi i voldsom fart. Den ene tøffelen klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og 1øp sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn.

Og der gikk den lille piken med dem bare, små bena, som var røde og blå av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt gikk hun med i handen. Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. Snøfnuggene falt i det lange, gule håret som krøl1et seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften – ja, det tenkte hun på.

Borte i en krok mellom to hus – det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen. De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem torde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått en eneste skilling heller, og faren kom til å slå henne. Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med strå og filler i de største sprekkene. De små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å – så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare våget å dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene! Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt handen omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig det var! Den lille piken strakte allerede føttene fram for å varme dem også – da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i handen.

Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligeste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen, helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke, kalde murveggen igjen.

Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været – og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen.

«Nå døde et menneske!» sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste menneske som hadde vært snill mot den lille piken.

Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende, så mild og god.

«Mormor» ropte den lille piken. «Å, la meg få være med deg! jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!» Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på lyse dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst – de var hos Gud.

Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen.

Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp. Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårs glede i stråleglans.

Synes den e så trist..men samtidig veldig fin…

Publisert i Heilt vanlige daga

Månen, kake og Rotweiler…

Vi e så heldig at begge søsknan til Jan har hunda, som vi kan få glede av innimella..(elske hunda, men vil ikke ha en..ikke no i hvertfall..)
Det va så fin fullmåne her en mårran når eg skulle kjøre ungan i barnehagen, måtte løpe innå hente kamera å ta det med…men tur egentlig eg burde gått et kurs..trur nok bildet kunne vært myyye bedre hvis eg bare visste heilt kossn innstillinge det skulle vært på kamera…
I dag så e det trening først, så e det soling me Kristin og så e det lunsj…
I mårra ska eg og Kristin ta oss en tur til Ikea…har ingen store shoppe planer..kanskje en og anna hylle…Å en dunk..kjøpe bestandi en dunk…(til oppbevaring av div på loftet..)
Ute e himmeln heilt lett rosa, nåen lette skya her og der mens sola står opp..nydelig…

Phillip kose seg me Zorba..

Les mer «Månen, kake og Rotweiler…»